fredag 6. november 2015

Haldningar til røyk

Hei! Eg skal fortelje om røyk og årsaker til at samfunnet har endra haldning til røyking.

Røyking var skikkelig tøft før. Nå er ikkje røyking så tøft lenger. Grunnen til at færre røyker, er fordi ein har funne ut kva risikoen er. Risikoen er å få hjerte- og karjukdommer, kols, lungesjukdommer, kreft og lungekreft. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Noreg. Røyking er årasken til 85% av tilfellene av folk som døyr av lungekreft. Folk veit kor farleg det er no.

Samfunnet har også vert med på å endre reglar som for eksempel at det ikkje er lov å røyke på togstasjoner, på jobb, på skulen og fly osv. Grunnen til at det ikkje er lov til å røyke på slike plasser er for å ikkje utsette andre for passiv røyking. Passiv røyking er når andre røyker rundt deg og du puster inn samme røyk.


Kjelder:
http://bilder.hest.no/hest//brukerbilder/45277/avsnitt/2636556.jpg
https://nasjonalforeningen.files.wordpress.com/2013/02/stop-smoking.jpg
https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/royk-og-snus/helseskader-av-royking

onsdag 4. november 2015

Ungdom og kropp

Hei! Eg har lest teksten "ungdom og kropp".  Mange ungdommer er fokuserte på kroppen sin. Dei er anten undervektig eller overvektig eller har for små muskler. Dei begynn på treningstudio, endrer diett og kjøper slankeprodukt. Mange betal også for å få større pupper, lipper eller lenger penis. Dei føler eit så kalt kroppspress.

Grunnen til at mange begynner å føle eit kroppspress er fordi dei ser bileter på andre sine profiler med mange likes fordi dei er muskuløse, tynne eller ser bra ut. Derfor vil dei og sjå sånn ut. Du finn også bilete på nettet, i magasin og andre medier som påverker korleis ein vil sjå ut. Der finn dei bilete av mennesker som er perfekte. Grunnen til at dei er perfekte er fordi biletene blir manipulerte. Her er eit eksempel av manipulering. Det ligg også ein video ute av dette. Den finn du under kjeldene.

Som du kan sjå så har dei satt på falskt hår og satt på sminke. Dette blir gjort før. Etterpå gjør dei huden mjukere og finare, endrer former på nase, munn, auge og kropp. Dette blir gjort i eit manipuleringprogram. Mange trur derfor at personen er så fin og prøver derfor å få fin kropp sjøl ved å ta operasjoner.

Mine tanker om kropp er at ingen kropp er perfekt. Ein må lære seg å like sin egen kropp slik som den er. Eg har ofte tenkt på korleis verdenen ville vert uten kroppspress. Eg har og tenkt på korleis bilete ville vert i blad og magasin hvis biletene hadde vert naturlege.

Kjelder:
http://rle-nett-nynorsk.cappelendamm.no/enkel/seksjon.html?tid=1316342&sec_tid=1249154
Video: https://www.youtube.com/watch?v=17j5QzF3kqE
Bilder: http://renegadechicks.com/the-age-of-airbrushing-how-photoshop-is-hurting-women/

tirsdag 3. november 2015

Alkohol

Det finst mange alkoholhaldige drikker. Det som er felles med drikkene er at dei inneheld stoffet etanol. Etanol gir rusverknad. Alkoholhaldige drikker er drikker som inneheld meir enn 2,5 volumprosent alkhol og derfor skil vi mellom øl, vin og brennevin.

Dersom ein er gravid er det ikkje lurt å drikke alkohol. All alkoholen som mora drikk, får også barnet i seg samme mengde alkohol. Dette kan føre til skadar hos barnet og barnet kan bli født for tidleg eller for seint. Når eit barn ligg i magen sjå mora, blir det skapt celler og i visse perioder kan det bli skapt 1 million celler i minuttet. Dersom hjernen er påverka av alkohol i slike perioder, kan bygnaden, kroppen og hjernen få  alvorleg skade. Barn som blir påverka av alkohol kan få lærevanskar, konsentrasjonsvanskar og fungere dårlig sosialt.


Alkohollova seier at man må være minst 18 år for å kjøpe øl og vin og minst 20 år for å kjøpe brennevin. Ein har heller ikkje lov til å kjøpe alkhol til dei under 18 år. Dette blir kalla langing og er straffbart. Gjennomsnittsalderen for å drikke vin og brennevin første gong er på rundt 15 år, og 14,5 år for øl. Ungdom i dag drar ofte ut på fest eller besøk kvar helg.


Alkohol påverker kroppen. Alkoholen går først ned i magen og tarmane, så blir den teken opp i blodet. Viss ein har 1 i promille, har ein 1 gram alkohol per kilo blod. Det vil seie at 1 tusendel av blodet er alkohol. Grensa for å køyre bil er 0,2 fordi viss ein har over 0,2 i promille, blir evnen til sølvkritikk dårlegare og reaksjonsevna blir dårlegare.

Kjelder:
Ekeland, Per Roar, Tellus 9, Aschehaug, 2007
http://images.sciencetimes.com/data/images/full/7494/no-to-alcohol-during-pregnancy.jpg
http://bodytreatmentcenter.com/wp-content/uploads/2014/07/no-alcohol.jpg

torsdag 29. oktober 2015

Ungdomskultur



Ungdom er det du er etter du har vert barn og før du blir voksen. Ungdomstida er blitt ein viktig del av livet og derfor blir det laga ungdomskulturer.

Med ungdomskultur tenkjer vi på ein kultur skapt av og for unge menneske. Eigne ord og uttrykk har alltid vore viktige i ungdomskulturen. Mote, språk, kropp og personlegheit skiljar ulike ungdomskulturer. Ungdommer nå for tida har eit kroppspress og er opptatt av å sjå fine ut. Dei kjøpar dyre klede, trener hardt og bruker slangord for å bli bedre likt. Musikk og liknande er kjenneteikn på ungdomskulturar. Nå for tida høyrer dei fleste ungdom på elektronisk musikk. Musikken forklarer litt kva for ein ungdomskultur ein er i.
Kjelder:

Kjelder:
http://krist.in/wp-content/2010/11/inter.jpg
http://rle-nett-nynorsk.cappelendamm.no/enkel/seksjon.html?tid=1316342&sec_tid=1249154

onsdag 28. oktober 2015

Klassemiljø



Hei! Eg skal skrive litt om korleis me kan få eit bedre klassemiljø. Klassemiljø er veldig viktig for at me skal trivst på skulen. For å få eit bedre klassemiljø bør me laga reglar for korleis ein skal oppføre seg i timen. Alle bør bidra og prøve å hjelpe. Eit godt klassemiljø er når alle føler seg velkommen, er trygge, har det bra og tårer å rette opp hånda utan at nokon skal le. Å lære i eit godt klassemijø er viktig for læringa.

Viss nokon meiner ein ikkje er i eit goddt klassemiljø bør ein ta det opp med lærar eller foreldrer. Viss ein ikkje føler seg heilt trygg på klassen kan ein ha leker eller gruppeoppgåver der ein blir bedre kjent med kvarandre.


Kjelder:
http://www.klassetrivsel.no/media/22/badgesnocroppedscaled.png

tirsdag 20. oktober 2015

Operasjon Dagsverk



Hei! Eg skal fortelje litt om mine forventningar til OD-dagen og kva eg skal gjere.
OD-dagen er ein dag der dei fleste skular bidrar med å få samlet inn pengene. For å få penger, har elevene skaffet seg ein jobb for å tjene minimum 300 kroner. I år går pengene til Amnesty. Amnesty har i oppgåve å beskytte menneskets rettigheiter. Derfor syns eg det er bra at pengene går til Amnesty, slik at dei kan bruke pengene på noko viktig og for å hjelpe andre. Det er godt å tenke på at pengene me arbeidar for, går til noko godt.

For å få desse pengene samlet inn, skal eg lage boller og selje dem. Eg har tenkt å gå på togstasjonen fordi der er det mange folk om morgenen som skal til skulen eller jobb. Me er 3 stykk som har tenkt å selje og må derfor selje bollene for ein god pris slik vi får inn minst 900 kroner. Mine forventningar til OD-dagen er store. Eg trur mange har skaffet seg ein jobb som faktisk kan hjelpe dem for videre utdanning og. Eg trur og håper dagen blir fin. Ein får teste seg i arbeidslivet, lære nye ting, bli kjend med nye mennesker og ha det morsomt.

Kjelder:
http://ndla.no/sites/default/files/images/Logo%20ny%202010.png

torsdag 15. oktober 2015

Menneskerettigheitane

Menneskerettigheitane er rettane til menneska. Rettigheitane er viktige og har mykje å sei for korleis personar er eller har det. Menneskerettigheitane er alle rettane som me i Noreg har. Dei går ut på likestilling av kjønn, religion, hudfarge osv. Det er ei liste med reglar som skal styrke rettane til mennesker som blir undertrykte. Eg vil sei at menneskjerettane er naudsynte fordi dei hjelp personar som har andre hudfarger, tilhøyrer ein religion eller lignande. Religionen fortel for eksempel kven ein er og rettane hjelpar dei slik at dei ikkje blir diskriminert for den dei er.

Eg suns alle menneskerettigheitane er like viktige. Ikkje alle rettane er lagd for kvar enkelt person. Det eg meiner med det er at alle ikkje har same problem. Nokon blir diskriminert for hudfarge og andre for religion for eksempel. Då er det som handler om hudfarge for eksempel viktigare for den som har anna hudfarge enn for den som blir diskriminert for religionen sin. Derfor meinar eg alle rettane er like viktige.

Kjelder:
http://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/menneskerettigheter